-
Livet mitt varer ti eller tolv år. Envher adskillelse fra deg, vil bety lidelse for meg. Tenk over det, før du tar meg hjem
-
Gi meg tid og mulighet til å skjønne hva du venter av meg.
-
Ikke vær sint på meg lenge om gangen og ikke sperr meg inne til straff. Du har arbeidet ditt, du har dine venner og fornøyelser i fritiden. Jeg har bare deg.
-
Snakk med meg. Selv om jeg ikke alltid forstår dine ord, så fatter jeg tonen i din stemme.
-
Hvis du ser hvordan jeg forkommer i lenke eller på annet vis har det vondt, gå inn for å hjelpe meg.
-
Vær trygg på - jeg glemmer ingenting, verken stenen som truer meg eller hånden som kjærtegnet meg.
-
Vær klar over, når du er i ferd med å slå meg, at kjeven min kan med letthet kunne knuse knoklene i din hånd - men at jeg ikke benytter meg av det.
-
Når vi arbeider sammen og du er i ferd med å skjelle meg ut som lat, sta og uvillig. Så tenk deg først om: Kanskje har det vært noe i vegen med maten min. Kanskje jeg har vært utsatt for solsteiken for lenge eller kanskje hjertet mitt er utslitt.
-
Hvis du om sommeren må la meg være igjen i bilen, så nøy deg ikke med en plass i skyggen. Husk at solen vandrer og at skydekket fort kan løse seg opp. Mange husker dette for sent.
-
Ta deg enda mer av meg når jeg blir gammel.
-
Gå hver en tung gang sammen med meg. Ikke si: Jeg klarer ikke se på noe slikt eller det skal skje mens jeg er borte. Alt er lettere for meg sammen med deg.
